vær

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

vær m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. sauebukk, se sau

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en vær væren værer værene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Andre former[rediger]

Opphav[rediger]

Fra norrønt veðr. Fra urgermansk *wethraz

Oversettelser

Substantiv 2[rediger]

vær n (Bokmål/Riksmål)

  1. regn og sånt, alt som foregår i atmosfæren.

Andre former[rediger]

Opphav[rediger]

Norrønt veðr. Fra urgermansk *wedhram .

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(et) vær været Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 3[rediger]

vær n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. fiskeområde, fiskevær

Opphav[rediger]

Norrønt veðr. Antakelig fra urgermansk *warja-.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et vær været vær værene (Bokmål/Riksmål)
et vær været vær væra (Bokmål)
eit vær været vær væra (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Adjektiv[rediger]

vær (Nynorsk)

  1. som finnes
  2. blyg

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubunden Bunden
Eintal Fleirtal
Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn
vær vær vært være være (Nynorsk)

Verb[rediger]

vær (Bokmål/Riksmål)

  1. Imperativ av være.