vær

Norsk

Substantiv

vær m (Bokmål), c (Riksmål)

1. sauebukk, se sau

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en vær	væren	værer	værene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Andre former

• vêr (nynorsk)

Opphav

Fra norrønt veðr. Fra urgermansk *wethraz

Oversettelser

Sauebukk

engelsk: ram en(en)

tysk: Hammel de(de) m, tysk: Rammel de(de) m, Widder de(de) m

Substantiv 2

vær n (Bokmål/Riksmål)

1. regn og sånt, alt som foregår i atmosfæren.

Andre former

• vêr (nynorsk)

Opphav

Norrønt veðr. Fra urgermansk *wedhram .

Grammatikk

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et vær	været	Telles ikke		bokmål
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Forhold i atmosfæren

afrikaans: weer af(af) engelsk: weather en(en)

spansk: tiempo es(es) m tysk: Wetter de(de)

Substantiv 3

vær n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. fiskeområde, fiskevær

Opphav

Norrønt veðr. Antakelig fra urgermansk *warja-.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et vær	været	vær	værene	(Bokmål/Riksmål)
et vær	været	vær	væra	(Bokmål)
eit vær	været	vær	væra	(Nynorsk)
			væri	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.