språkøre
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
språkøre n (bokmål/riksmål)
- (i fast uttrykk) ha en evne til å raskt å lære seg fremmedspråk; ha sans for hva som er riktig eller godt språk
- Du har jammen godt språkøre.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Andre former[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (et) språkøre | språkøret | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
fornemmelse for godt språk
|
|