standhaftighet

Norsk

Substantiv

standhaftighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. det å stå fast ved en beslutning og ikke gi etter for motgang, vanskeligheter eller fristelser

Andre former

• standhaftigheit (nynorsk)

Etymologi

Fra standhaftig + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en standhaftighet	standhaftigheten	standhaftigheter	standhaftighetene	(bokmål/riksmål)
standhaftighet	standhaftigheta	standhaftigheter	standhaftighetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

det å ikke gi etter

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ståndaktighet sv(sv) tysk: Standhaftigkeit de(de) f

Referanser

• «standhaftighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «standhaftighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).