statsborgerskap
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
statsborgerskap n (bokmål/riksmål)
- det å være statsborger; det å være lovlig borger i en stat
Andre former[rediger]
- statsborgarskap (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Av statsborger + -skap.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| statsborgerskap | statsborgerskapet | statsborgerskap | statsborgerskapene | (bokmål/riksmål) |
| statsborgerskap | statsborgerskapet | statsborgerskap | statsborgerskapa | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
lovlig borger av en bestemt stat
|
|