stevnemøte

Norsk

Substantiv

stevnemøte n (Bokmål/Riksmål)

1. Avtalt romantisk møte mellom kvinne og mann.

   Jeg hadde et stevnemøte med naboens datter.

Etymologi

Av stevne +‎ møte

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et stevnemøte	stevnemøtet	stevnemøter	stevnemøtene	(Bokmål/Riksmål)
et stevnemøte	stevnemøtet	stevnemøter	stevnemøta	(Bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonym

• date