stift

Norsk

Substantiv 1

stift m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. Liten metalltråd som brukes til å feste sammen papirer eller lignende, festes ved en stiftemaskin.
2. Liten spiker eller noe som av form ligner på dette.

   Alle platespillere trenger ny stift når den gamle er utslitt.

3. En fargetusj med tynn spiss av filt eller kunstig filtmateriale.

   Du skal få en dag i mårå :/: som rein og ubrukt står :/: og med blanke ark og farjestifter tel.

   1971, Alf Prøysen, Du ska få en dag i mårå

Etymologi

Fra tysk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein stift	stiften	stiftar	stiftane	(Nynorsk)
en stift	stiften	stifter	stiftene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

• tegnestift, fargestift, blyantstift, leppestift

Substantiv 2

stift n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Tidligere betegnelse på et bispedømme eller et embedsdistrikt i Norge.

   Foran i vognen satt stiftsamtmannen selv.

Etymologi

Fra tysk.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et stift	stiftet	stift	stiftene	(Bokmål/Riksmål)
et stift	stiftet	stift	stifta	(Bokmål)
eit stift	stiftet	stift	stifta	(Nynorsk)
			stifti	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Nederlandsk

Substantiv

stift m

1. tusj