stol

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Pinnestoler (1) fra Sverige

stol m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (møbel) et møbel som én person kan sitte på
    Sett frem en stol til gjesten, er du snill!
  2. (overført) posisjonen som noen styrer fra
    Å sitte i redaktørstolen medfører alltid et særlig ansvar.
  3. (mest i sammensatte ord) en bærende ramme, stativ eller brett
    Hun hadde vevstolen stående i stuen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stol stolen stolar stolane (Nynorsk)
en stol stolen stoler stolene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Faste uttrykk[rediger]

Avledede ord[rediger]

Møbel


Styresete


Stativ


Annet

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

stol (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Imperativ av stole.
    Jeg sa: "Stol på meg!"

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

stol felleskjønn

  1. stol (møbel)

Verb[rediger]

stol

  1. Imperativ av å stole.


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

stol felleskjønn

  1. stol (møbel)