stol
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
stol m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- et møbel som én person kan sitte på
- Sett frem en stol til gjesten, er du snill!
- (overført) posisjonen som noen styrer fra
- Å sitte i redaktørstolen medfører alltid et særlig ansvar.
- (mest i sammensatte ord) en bærende ramme, stativ eller brett
- Hun hadde vevstolen stående i stuen.
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein stol | stolen | stolar | stolane | (Nynorsk) |
| en stol | stolen | stoler | stolene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk [rediger]
Avledede ord [rediger]
- Møbel
- Styresete
- Stativ
- Annet
Se også [rediger]
Oversettelser [rediger]
møbel
Verb [rediger]
stol (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- Imperativ av stole.
- Jeg sa: "Stol på meg!"
Dansk [rediger]
Substantiv [rediger]
stol c
- stol (møbel)
Verb [rediger]
stol
- Imperativ av å stole.
Svensk [rediger]
Substantiv [rediger]
stol c
- stol (møbel)