stol

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

[rediger] Norsk

[rediger] Substantiv

Pinnestoler (1) fra Sverige

stol m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. et møbel som én person kan sitte på
    Sett frem en stol til gjesten, er du snill!
  2. (overført) posisjonen som noen styrer fra
    Å sitte i redaktørstolen medfører alltid et særlig ansvar.
  3. (mest i sammensatte ord) en bærende ramme, stativ eller brett
    Hun hadde vevstolen stående i stuen.

[rediger] Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein stol stolen stolar stolane (Nynorsk)
en stol stolen stoler stolene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

[rediger] Faste uttrykk

[rediger] Avledede ord

Møbel


Styresete


Stativ


Annet

[rediger] Se også

[rediger] Oversettelser

[rediger] Verb

stol

  1. Imperativ av å stole.


[rediger] Dansk

[rediger] Substantiv

stol c

  1. stol (møbel)

[rediger] Verb

stol

  1. Imperativ av å stole.


[rediger] Svensk

[rediger] Substantiv

stol c

  1. stol (møbel)
Personlige verktøy
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Verktøy
På andre språk