svarteper
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
svarteper m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (kortspill, utellelig) kortspill der deltagerne prøver å kvitte seg med sine kort ved å parre kort av samme rang og samtidig unngå å sitte igjen med et bestemt kort (svarteper) ved spillets avslutning
- (kortspill, tellelig) spillkort i ovennevnte spill, normalt sparknekt
- (overført) ubehagelig ansvar for eller sjenerende forhold ved en sak
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein svarteper | svarteperen | svarteperar | svarteperane | (nynorsk) |
en svarteper | svarteperen | svarteperer | svarteperene | (bokmål/riksmål) |
(ein/en) svarteper | svarteperen | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
kortspill
|
ubehagelig ansvar
|