takjlkaill
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
takjlkaill m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- et trøndersk dialektord for en pysete eller veik mannsperson.[1] Den tilsvarende hunkjønnsformen er takjlkjærring. Takjlkaill kommer fra ordet takjl eller tachl, som betyr tull. Når noen skriver ordet som tachl skal det allikevel uttales med kj-lyd.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein takjlkaill | takjlkaill'n | takjlkailla | takjlkaillan | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Eksempel[rediger]
"Æ syns hainn e ein takjlkaill, æ." (Jeg synes han er en pyse, jeg)
Uttale[rediger]
Man uttaler ordet som det skrives, altså som ta-kj-l-ka-ill. Ill-lyden skal uttales med tykk l, og i-en skal "flyte sammen" med l-ene. Man må være obs på at man klarer å lage den litt rare lyden når kj-lyden skal etterfølges av en tykk l.
Synonymer[rediger]
Antonymer[rediger]
Tøffing, "morsjk", ordentlig
Oversettelser[rediger]
Område[rediger]
Trøndersk er en av Norges mest utbredte dialekter. Dialekten varierer veldig, men takjlkaill kan man finne igjen så si over alt. Den yngre garde bruker ordet svært sjelden, og i likhet med andre lite brukte dialektord er det i ferd med å forsvinne.