talisman
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
talisman m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Et magisk objekt båret av en person som beskyttelse mot onde makter.
Etymologi[rediger]
fransk talisman delvis fra arabisk طلسم (ṭílasm), fra gammelgresk τέλεσμα (telesma, «betaling»); og delvis direkte fra bysantinsk gresk τέλεσμα («talisman, religiøst rite, fullføring»), fra τελέω («å utføre religiøse riter, å fullføre»), fra τέλος («slutt, sluttføring, gjennomføring, konsummasjon, fullføring»).
Bruksmerknad[rediger]
En talisman er ikke helt det samme som en amulett. Sistnevnte skal ha naturlig magisk kvalitet mens en talisman må tilføres magisk kraft av sin skaper. En talisman har også spesifikk kraft rettet mot noe mens en amulett kan ha mer generell kraft og være en slags lykkebringer.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein talisman | talismanen | talismanar | talismanane | (nynorsk) |
| en talisman | talismanen | talismaner | talismanene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
beskyttelsesobjekt