tau

Norsk

(1)

Wikipedia på bokmål: tau og Wikipedia på nynorsk: tau – leksikonoppføringer

Substantiv

tau n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

1. Fibre tvunnet/flettet sammen til en en sterkere enhet. Ble tidligere laget på en reper-bane. Kan lages av kunstige eller naturlige fibre som hamp. Kan ha en kjerne av annet materiale for eksempel bly, for at tauet skal være tungt (og synke), eller ektrudert plast, for at det skal kunne flyte på vann.

Andre skrivemåter

• tog (Nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt tog

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et tau	tauet	tau	tauene	(Bokmål/Riksmål)
et tau	tauet	tau	taua	(Bokmål)
eit tau	tauet	tau	taua	(Nynorsk)
			taui	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Fibre tvunnet/flettet sammen til sterkere enhet; rep

engelsk: rope en(en)

tysk: Seil de(de) n

Substantiv 2

tau

1. Navnet på bokstaven Τ (liten bokstav τ) i det greske, hebraiske og de gamle semittiske alfabetet, den nittende bokstaven i klassisk og moderne gresk, den tjuende i gammelgresk.
2. (fysikk) Negativt ladet elementærpartikkel; et lepton som er noe tyngre enn et elektron.

Se også

• antitauon

Oversettelser

Bokstaven Τ i det greske, hebraiske alfabetet

engelsk: tau en(en)

spansk: tau es(es)

Type lepton

engelsk: tau en(en)

Engelsk

Substantiv

tau (utellelig)

1. tau, gresk bokstav
2. (fysikk) tau, elementærpartikkel.

Spansk

Substantiv

tau f (flertall taus)

1. tau, gresk bokstav