taum

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Substantiv [rediger]

taum m (Nynorsk)

  1. reim eller snor til å holde i hånda for å styre trekk- og ridedyr

Andre former [rediger]

Grammatikk [rediger]

Bøying (regelrett substantiv hankjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ein taum taumen taumar taumane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser [rediger]