taum

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

taum m (Nynorsk)

  1. reim eller snor til å holde i hånda for å styre trekk- og ridedyr

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hankjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ein taum taumen taumar taumane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]