terning

Norsk

Substantiv

To vanlige spilleterninger, viser tallene 1 og 4.

terning m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. noe av kubeform
2. kubeformet brikke merket med prikker fra en til seks på hver av de seks sidene, brukes i spill; kan også ha andre former og andre tallangivninger

   Kan du sende meg terningene?

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein terning	terningen	terningar	terningane	(Nynorsk)
en terning	terningen	terninger	terningene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord

• terningspill, terningspel

Oversettelser

Kubeformet legeme, legeme med seks like sider og rette vinkler

Spillbrikke, terning brukt i spill

engelsk: die en(en), engelsk: dice en(en)

portugisisk: dado pt(pt)