tiende
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
tiende m (Bokmål), c (Riksmål)
- Kristen tradisjon hvor en gir 10% av sin inntekt til et godt formål.
[rediger] Andre former
- tiande (Nynorsk)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en tiende | tienden | tiender | tiendene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Tallord
tiende
- Ordenstall av ti.
[rediger] Andre former
- tiande (Nynorsk)
[rediger] Afrikaans
[rediger] Tallord
tiende
- tiende (ordenstall)
[rediger] Etymologi
Fra nederlandsk tiende; fra tien + -de.
[rediger] Forkortelse
[rediger] Nederlandsk
[rediger] Tallord
tiende
- tiende (ordenstall)
