tiende

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

tiende m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Kristen tradisjon hvor en gir 10% av sin inntekt til et godt formål.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en tiende tienden tiender tiendene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Tallord[rediger]

tiende

  1. Ordenstall av ti.

Andre former[rediger]

Oversettelser[rediger]

Afrikaans[rediger]

Tallord[rediger]

tiende

  1. tiende (ordenstall)

Etymologi[rediger]

Fra nederlandsk tiende; fra tien + -de.

Forkortelse[rediger]


Nederlandsk[rediger]

Tallord[rediger]

tiende

  1. tiende (ordenstall)

Etymologi[rediger]

tien + -de

Forkortelse[rediger]