tiende
Fra Wiktionary
Innhold |
Norsk [rediger]
Substantiv [rediger]
tiende m (Bokmål), c (Riksmål)
- Kristen tradisjon hvor en gir 10% av sin inntekt til et godt formål.
Andre former [rediger]
- tiande (Nynorsk)
Grammatikk [rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en tiende | tienden | tiender | tiendene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Tallord [rediger]
tiende
- Ordenstall av ti.
Andre former [rediger]
- tiande (Nynorsk)
Afrikaans [rediger]
Tallord [rediger]
tiende
- tiende (ordenstall)
Etymologi [rediger]
Fra nederlandsk tiende; fra tien + -de.
Forkortelse [rediger]
Nederlandsk [rediger]
Tallord [rediger]
tiende
- tiende (ordenstall)
