tilhenger
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
tilhenger m (bokmål), c (riksmål)
- vogn som hektes på et kjøretøy
- Skal vi hente ved, må vi ha tilhengeren
- person som liker noe, følger med på noe, fan
- Jonas hadde ikke akkurat mange tilhengere
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
tilhenger | tilhengeren | tilhengere | tilhengerne | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
vogn som hektes på et kjøretøy
person som liker noe, følger med på noe