tinge

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

tinge (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. gjøre forhåndsavtale (for å sikre seg en vare/tjeneste)
    Eg har tinga rom på hotellet.
  2. forhandle

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å tinge tingar tinga har tinga  tinge / tinga / ting tingande (Nynorsk)
å tinge tinger tinga har tinga ting tingende (Bokmål)
å tinge tinger tinget har tinget ting tingende (Bokmål/Riksmål)

Synonymer[rediger]

Beslekta ord[rediger]