ting

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv 1[rediger]

ting m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)


  1. gjenstand, sak, greie, opplegg, vanlig fyllord

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substaantiv hankjønn (uten ubestemt flertall))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ting tingen ting tinga (Nynorsk)
en ting tingen ting tinga (Bokmål)
en ting tingen ting tingene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 2[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia har en artikkel om:

Wikipedia

ting n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (norrønt) samling for å avgjøre viktige ting
  2. stedet man brukte å gjøre dette på

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et ting tinget ting tingene (Bokmål/Riksmål)
et ting tinget ting tinga (Bokmål)
eit ting tinget ting tinga (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Verb[rediger]

ting (Bokmål/Riksmål/Nynorsk) Imperativ av tinge.



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

ting

  1. ting (alle betydninger)



Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

ting

  1. ting (alle betydninger)