ting

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Norsk [rediger]

Substantiv 1 [rediger]

ting m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)


  1. gjenstand, sak, greie, opplegg, vanlig fyllord

Grammatikk [rediger]

Bøyning (uregelrett substaantiv hankjønn (uten ubestemt flertall))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ting tingen ting tinga (Nynorsk)
tingi (Nynorsk sideform)
en ting tingen ting tinga (Bokmål/Riksmål)
en ting tingen ting tingene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser [rediger]

Substantiv 2 [rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia har en artikkel om:

Wikipedia

ting n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. (norrønt) samling for å avgjøre viktige ting
  2. stedet man brukte å gjøre dette på

Grammatikk [rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et ting tinget ting tingene (Bokmål/Riksmål)
et ting tinget ting tinga (Bokmål)
eit ting tinget ting tinga (Nynorsk)
tingi (Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser


Verb [rediger]

Imperativ av tinge.


Dansk [rediger]

Substantiv [rediger]

ting

  1. ting (alle betydninger)


Svensk [rediger]

Substantiv [rediger]

ting

  1. ting (alle betydninger)