ting
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv 1
ting m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (uregelrett substaantiv hankjønn (uten ubestemt flertall)) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein ting | tingen | ting | tinga | (Nynorsk) |
| tingi | (Nynorsk sideform) | |||
| en ting | tingen | ting | tinga | (Bokmål) |
| en ting | tingen | ting | tingene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Oversettelser
Gjenstand
[rediger] Substantiv 2
ting n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
- (norrønt) samling for å avgjøre viktige ting
- stedet man brukte å gjøre dette på
[rediger] Grammatikk
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| et ting | tinget | ting | tingene | (Bokmål/Riksmål) |
| et ting | tinget | ting | tinga | (Bokmål) |
| eit ting | tinget | ting | tinga | (Nynorsk) |
| tingi | (Nynorsk sideform) | |||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger] Verb
Imperativ av å tinge.
[rediger] Dansk
[rediger] Substantiv
ting
- ting (alle betydninger)
[rediger] Svensk
[rediger] Substantiv
ting
- ting (alle betydninger)