trang

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

trang (Bokmål/Riksmål)

  1. som har liten bredde; smal, eng
  2. som sitter tett; liten

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
trang trang trangt trange trange (Bokmål/Riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
trang trangere trangest (Bokmål/Riksmål)


Oversettelser


Substantiv[rediger]

trang m (Bokmål), c (Riksmål)

  1. behov, lyst
    han fikk slik en trang til å slikke på hånda si en gang til

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) trang trangen Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Oversettelser