utilfredshet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
utilfredshet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Det å være utilfreds.
Etymologi[rediger]
Fra u- + tilfredshet eller utilfreds + -het.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) utilfredshet | utilfredsheta | Telles ikke | (bokmål) | |
(en) utilfredshet | utilfredsheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonym[rediger]
Oversettelser[rediger]
det å være utilfreds