utmatting
Norsk[rediger]
utmatting m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å utmatte eller bli utmattet
Uttale[rediger]
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en utmatting | utmattingen | utmattinger | utmattingene | (bokmål/riksmål) |
utmatting | utmattinga | utmattinger | utmattingene | (bokmål/riksmål) |
ei utmatting | utmattinga | utmattingar | utmattingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Oversettelser[rediger]
det å utmatte eller være utmattet
|
Referanser[rediger]
- «utmatting» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «utmatting» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).