uttale

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Commons Wikipedia: uttale – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk[rediger]

Etymologi[rediger]

Av ut- + tale .

Substantiv[rediger]

uttale m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (lingvistikk) den måten som enten et enkeltindivid sier et ord, eller den måten de fleste brukere av et språk sier ordet

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hunkjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ei uttale uttala uttaler uttalene (Bokmål/Nynorsk)
ein uttale uttalen uttalar uttalane (Nynorsk)
en uttale uttalen uttaler uttalene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

uttale (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. si, ytre
  2. (lingvistikk) fremsi, lage lyden som høres når person fremsier et ord, artikulere

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å uttale uttaler uttalte har uttalt uttal (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
å uttale uttalar uttala har uttala  uttale / uttala / uttal uttalande (Nynorsk)
uttalende (Bokmål/Riksmål)

Oversettelser[rediger]