uvegerlig
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
uvegerlig (bokmål/riksmål)
- uten at andre muligheter foreligger
Andre former[rediger]
- uvegerleg (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Fra tysk unweigerlich. Sammensatt av u- + vegre + -lig.
Uttale[rediger]
Synonymer[rediger]
Relaterte termer[rediger]
Oversettelser[rediger]
nødvendigvis
|
Referanser[rediger]
- «uvegerlig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «uvegerlig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).