våpen

Norges våpen(skjold), (2)

Norsk

Wikipedia på bokmål: våpen og Wikipedia på nynorsk: våpen – leksikonoppføringer

Substantiv

våpen n

1. et redskap eller en innretning som er konstruert med formål til å kunne drepe, skade eller fange personer, dyr, eller ødelegge fysiske mål.
2. kjennetegn som består av en sammensetting av farger (tinkturer) og figurer som vanligvis brukes i tilknytning til en skjoldformet innramming

Synonymer

Kjennemerke

• våpenskjold
• våpenmerke

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
et våpen	våpenet	våpen	våpenene	(Bokmål/Riksmål)
et våpen	våpenet	våpen	våpena	(Bokmål)
eit våpen	våpenet	våpen	våpena	(Nynorsk)
			våpeni	(Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede ord

• skytevåpen

Oversettelser

Redskap laget for å drepe, skade eller fange

afrikaans: wapen af(af) dansk: våben da(da) n engelsk: weapon en(en)

esperanto: armo eo(eo) interlingua: arma ia(ia) svensk: vapen sv(sv) n tysk: Waffe de(de) f

Kjennemerke

dansk: våben da(da) n engelsk: coat of arms en(en) svensk: vapen sv(sv) n tysk: Wappen de(de) n