ventetid
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
ventetid m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- tid man må vente, hvor lang tid noe tar noe kan starte
- Folkens jeg kommer med nyheter
jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
det kommer til å falle snø i natt– «Her kommer vinteren», Jokke & Valentinerne
- Det er tre måneders ventetid på denne type behandling.
- Folkens jeg kommer med nyheter
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei ventetid | ventetida | ventetider | ventetidene | (bokmål/nynorsk) |
| en ventetid | ventetiden | ventetider | ventetidene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
tid man må vente
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
ventetid c