tid
Fra Wiktionary
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Substantiv
tid m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- (utellelig) Den ustoppelige progresjonen inn i fremtiden med passeringen av nåværende hendinger inn i fortiden.
- Tiden stopper aldri.
- (utellelig) En mengde tilgjengelighet i tid.
- Vi trenger mer tid for å bli ferdig med dette prosjektet.
- Beklager, nå er tiden ute.
- Du hadde mer enn nok tid til å ringe meg før du dro.
- (tellelig) En måling av en mengde tid; en numerisk eller generell indikasjon på lengden til en progresjon.
- Det er viktig å registrere de forskjellige tidene etter hvert som de ankommer.
- (tellelig) Måling under et regionssystem for dag eller stund.
- Jeg har klokka mi stilt etter østeuropeisk tid.
- (tellelig) En opplevelse eller særskilt periode.
- Tiden i Afrika var helt spesiell.
- (tellelig) En æra, et tidsrom eller en epoke.
- Det var tilbake i gresk-romersk tid.
[rediger] Avledede ord
[rediger] Bøyning
| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei tid | tida | Telles ikke | (Bokmål/Nynorsk) | |
| ei tid | tida | tider | tidene | (Bokmål/Nynorsk) |
| tidi | (Nynorsk sideform) | |||
| en tid | tiden | tider | tidene | bokmål/riksmål |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
[rediger] Etymologi
[rediger] Oversettelser
Ustoppelig progresjon inn i fremtiden, med passering av nåværende hendinger inn i fortiden
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
