bindingstid

Norsk[rediger]

bindingstid m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

minimum gyldighetsperiode for en avtale; den tiden en kunde forplikter seg til ikke å kunne avbryte et kundeforhold uten å betale fullt ut for hele avtaleperioden

Sammensatt av binding + -s- + tid.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
(ei) bindingstid	bindingstida	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
(en) bindingstid	bindingstiden	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

tid da kontrakt ikke kan oppheves