verdensmester
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
verdensmester n (bokmål/riksmål)
- person som innehar en verdensmesterskapstittel; særlig brukt innen sport; person som har utvist ferdigheter bedre enn noen andre
- (ironisk) person som gir inntrykk av å inneha stor kunnskap eller ferdighet innen mange eller samtlige felt
Andre former[rediger]
- verdsmeister (nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
verdensmester | verdensmesteren | verdensmestere | verdensmesterne | (bokmål/riksmål) |
verdensmester | verdensmesteren | verdensmestre | verdensmestrene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Person med tittel fra verdensmesterskap
|
|
Ironisk; person som gir inntrykk av å kunne mye
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
verdensmester c