verdensmester

Norsk

verdensmester n (bokmål/riksmål)

person som innehar en verdensmesterskapstittel; særlig brukt innen sport; person som har utvist ferdigheter bedre enn noen andre
(ironisk) person som gir inntrykk av å inneha stor kunnskap eller ferdighet innen mange eller samtlige felt

Fra verden + -s- + mester

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
verdensmester	verdensmesteren	verdensmestere	verdensmesterne	(bokmål/riksmål)
verdensmester	verdensmesteren	verdensmestre	verdensmestrene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Person med tittel fra verdensmesterskap

Ironisk; person som gir inntrykk av å kunne mye

verdensmester c