viking

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Viking

Norsk[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: viking og Wikipedia på nynorsk: viking – leksikonoppføringer

Substantiv[rediger]

viking

  1. nordisk sjøkriger og -røver fra ca. 800 til 1100 e.Kr.
    når vikingene dro på tokt
  2. hardfør person
    han var en av de vikingene som badet hele vinteren

Etymologi[rediger]

Av norrønt víkingr. Omstridt opprinnelse; kan komme av enten mann som legger til i vikene eller mann fra Viken (Oslofjord-området)

Bøyning[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein viking vikingen vikingar vikingane (Nynorsk)
en viking vikingen vikinger vikingene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Substantiv 2[rediger]

viking m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. å dra på vikingtokt
    dra på viking

Etymologi[rediger]

Fra norrønt viking, av vikingr.

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en viking vikingen vikinger vikingene (Bokmål/Riksmål)
ei viking vikinga vikinger vikingene (Bokmål)
ei viking vikinga vikingar vikingane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv 3[rediger]

viking m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. f handling hvor man viker

Etymologi[rediger]

vike + -ing

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en viking vikingen vikinger vikingene (Bokmål/Riksmål)
ei viking vikinga vikinger vikingene (Bokmål)
ei viking vikinga vikingar vikingane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser[rediger]

Fransk[rediger]

Adjektiv[rediger]

viking m og f (flertall vikings)

  1. som har med vikinger å gjøre