viking

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Viking

Innhold

Norsk [rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: viking og Wikipedia på nynorsk: viking – leksikonoppføringer

Substantiv [rediger]

viking

  1. m nordisk sjøkriger og -røver fra ca. 800 til 1100 e.Kr.
    når vikingene dro på tokt
  2. m hardfør person
    han var en av de vikingene som badet hele vinteren
  3. f å dra på vikingtokt
    dra på viking

Etymologi [rediger]

víkingr, omstridt opprinnelse; kan komme av enten mann som legger til i vikene eller mann fra Viken (Oslofjord-området)


Bøyning [rediger]

Sjøkriger; hardfør person
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein viking vikingen vikingar vikingane (Nynorsk)
en viking vikingen vikinger vikingene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.
Vikingtokt
Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en viking vikingen vikinger vikingene (Bokmål/Riksmål)
ei viking vikinga vikinger vikingene (Bokmål)
ei viking vikinga vikingar vikingane (Nynorsk)
vikingi (Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser [rediger]

Substantiv 2 [rediger]

viking m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. f handling hvor man viker

Etymologi [rediger]

vike + -ing

Grammatikk [rediger]

Bøying (regelrett substantiv hokjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
en viking vikingen vikinger vikingene (Bokmål/Riksmål)
ei viking vikinga vikinger vikingene (Bokmål)
ei viking vikinga vikingar vikingane (Nynorsk)
vikingi (Nynorsk sideform)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Oversettelser [rediger]

Fransk [rediger]

Adjektiv [rediger]

viking m og f (flertall vikings)

  1. som har med vikinger å gjøre