viking
Fra Wiktionary
 |
Wikipedia på bokmål: viking og Wikipedia på nynorsk: viking – leksikonoppføringer |
Innhold |
[rediger] Norsk
[rediger] Etymologi
víkingr , omstridt opprinnelse; visstnok enten mann som legger til i vikene eller mann fra Viken (Oslofjord-området)
[rediger] Substantiv
viking
- m nordisk sjøkriger og -røver fra ca. 800 til 1100 e.Kr.
- når vikingene dro på tokt
- f å dra på vikingtokt
- dra på viking
- m hardfør person
- han var en av de vikingene som badet hele vinteren
- f handling hvor man viker
[rediger] Bøyning
- Sjøkriger; hardfør person
| Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein viking | vikingen | vikingar | vikingane | (nynorsk) |
| en viking | vikingen | vikinger | vikingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
- Vikingtokt; handling
| Bøyning (regelrett) | ||||
| Entall | Flertall | |||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en viking | vikingen | vikinger | vikingene | (bokmål/riksmål) |
| ei viking | vikinga | vikinger | vikingene | (bokmål) |
| ei viking | vikinga [ vikingi ] | vikingar | vikingane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
