vridning
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
vridning m og f (bokmål), c (riksmål)
- grad noe har blitt vridd i; indre rotasjon av et objekt slik at ulike deler endrer vinkel i forhold til hverandre
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en vridning | vridningen | vridninger | vridningene | (bokmål/riksmål) |
vridning | vridninga | vridninger | vridningene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Referanser[rediger]
- «vridning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «vridning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
vridning c