åpenbare

Norsk

Verb

åpenbare eller åpenbare seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

1. Å gjøre noe åpenbart, klargjøre, forklare.
2. Gjøre noe klart på overnaturlig vis.

   Åpenbart i Bibelen

Etymologi

åpen + bare.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å åpenbare	åpenbarer	åpenbarte	har åpenbart	åpenbar	åpenbarende	åpenbares	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

legge åpent, klargjøre

dansk: åbenbare da(da) engelsk: reveal en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: révéler fr(fr) italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it nederlandsk: openbaren nl(nl)

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: revelar es(es) svensk: uppenbara sv(sv) tysk: offenbaren de(de), aufdecken de(de)

vise seg frem på overnaturlig vis

dansk: åbenbare da(da) engelsk: reveal en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: uppenbara sv(sv) tysk: offenbaren de(de)

Adjektiv

åpenbare (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av åpenbar
2. bøyningsform av åpenbar