ørken

Wikipedia på bokmål/riksmål: ørken – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Ørkenlandskap (1)

Substantiv

ørken m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Landområder som over tid har svær lite nedbør, og som derfor er svært tørre og har begrenset grunnlag for plantevekst og dyreliv.

Avledede termer

ørkenrose, ørkenvandring

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein ørken	ørkenen	ørkenar	ørkenane	(nynorsk)
en ørken	ørkenen	ørkener	ørkenene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

landområde med svært lite nedbør

dansk: ørken da(da) c engelsk: desert en(en) fransk: désert fr(fr) m galisisk: deserto gl(gl) m esperanto: dezerto eo(eo) gresk: έρημος el(el) (érimos) f

interlingua: deserto ia(ia) luxembourgisk: Wüst lb(lb) f svensk: öken sv(sv) c tyrkisk: çöl tr(tr) tysk: Wüste de(de) f

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

ørken c

1. ørken