ørn

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål: ørn og Wikipedia på nynorsk: ørn – leksikonoppføringer

ørn m og f (Bokmål), m og f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (fugl) rovfugl i familien Accipitridae.
    Skjolden Sankelag har søkt fylkesmannen om å få felle ei ørn.
    Vi observerte så mange som ti ørner.
  2. stolt, sterk og einsam karakter med eit ageleg ytre.
    • Ansikt til ansikt skal Ørner klores! 
      Erling Sjalgson
  3. symbol på våpenskjold: den tyske ørna.

Etymologi[rediger]

Av norrønt ǫrn, i slekt med angelsaksisk earn og oldhøytysk arn. Stammen arnu eller arna er utvikla frå aran.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett bøyning hankjønn / hunkjønn (bokmål) / uregelrett bøyning (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en ørn ørnen ørner ørnene (Bokmål/Riksmål)
ei ørn ørna ørner ørnene (Bokmål)
ein ørn ørnen ørnar ørnane (Nynorsk)
ørn [[ørna]] [[ørnar]] [[ørnane]] (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Omsetjingar[rediger]

Faste uttrykk[rediger]

  • gamle ørn (2)

Samansetjingar[rediger]

kongeørn, keiserørn, havørn, fiskeørn