ørn

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia på nynorsk  har en artikkel om:

Wikipedia nn

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia på bokmål/riksmål har en artikkel om:

Wikipedia

Substantiv[rediger]

ørn m og f (Bokmål), m og f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (fugl) rovfugl i familien Accipitridae.
    Skjolden Sankelag har søkt fylkesmannen om å få felle ei ørn.
    Vi observerte så mange som ti ørner.
  2. stolt, sterk og einsam karakter med eit ageleg ytre.
    • Ansikt til ansikt skal Ørner klores! 
      Erling Sjalgson
  3. symbol på våpenskjold: den tyske ørna.

Ordsoge[rediger]

Av norrønt ǫrn, i slekt med angelsaksisk earn og oldhøytysk arn. Stammen arnu eller arna er utvikla frå aran.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett bøying hankjønn / hokjønn (bokmål) / uregelrett bøying (nynorsk))
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en ørn ørnen ørner ørnene (Bokmål/Riksmål)
ei ørn ørna ørner ørnene (Bokmål)
ein ørn ørnen ørnar ørnane (Nynorsk)
ei ørn ørna ørnar ørnane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.


Faste uttrykk[rediger]

Avleia termar[rediger]

Omsetjingar[rediger]