-børing
Norsk
[rediger]Suffiks
[rediger]-børing (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Brukt for å danne demonym (innbyggernavn) av stedsnavn, f.eks. askerbøring og skaubøring. Mest forekommende i området nordvest i Oslofjorden.
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein -børing | -børingen | -børinger | -børingene | (nynorsk) |
| ein -børing | -børingen | -børingar | -børingane | (nynorsk) |
| en -børing | -børingen | -børinger | -børingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||