-makeri
Norsk[rediger]
Suffiks[rediger]
-makeri (bokmål/riksmål/nynorsk) n
- (i sammensetninger) plass hvor man lager noe, verksted og / eller utsalgssted
- (i sammensetninger) det å lage noe, sette noe sammen eller gjøre noe
Etymologi[rediger]
Fra nedertysk -makerie via maken («lage», «gjøre»); etter mønsteret -maker + -eri.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| -makeri | -makeriet | -makerier | -makeriene | (bokmål/riksmål) |
| -makeri | -makeriet | -makeri | -makeria | (bokmål/riksmål) |
| eit -makeri | -makeriet | -makeri | -makeria | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Sammensetninger[rediger]
plass hvor man lager noe
det å lage/gjøre noe
- anstaltmakeri
- frasemakeri
- intrigemakeri
- kurmakeri
- ordmakeri
- konsekvensmakeri
- paradoksmakeri
- ryktemakeri
- språkmakeri
- versmakeri / versemakeri
- viktigmakeri
Referanser[rediger]
- «-makeri» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).