Brack

Tysk

Substantiv

Wikipedia ^de

Brack n (flertall: Bracken, Bracks)

1. innsjø eller tjern som har oppstått etter brudd i diker pga. springflo og vannet er blitt iblandet ferskvann - bl.a. fra regn

Etymologi

Fra nedertysk Brack. Se norsk brakkvann.

Grammatikk

Kasus	Entall	Flertall
Nominativ	das Brack	die Bracken, Bracks
Genitiv	des Brack(e)s	der Bracken, Bracks
Dativ	dem Brack	den Bracken, Bracks
Akkusativ	das Brack	die Bracken, Bracks

Avledede termer

• Brackwasser

Referanser

• Brack i online-utgaven av Digitales Wörterbuch der deutschen Sprache