brakkvann
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
brakkvann n (bokmål/riksmål)
- (utellelig) en blanding av ferskvann og saltvann, og dannes hovedsakelig der hvor elver munner ut i havet.
Andre former[rediger]
- brakkvatn (bokmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
brakk + vann, fra nedertysk brack («saltholdig») + vann
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (et) brakkvann | brakkvannet | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
blandet vann
|
|