brakkvann

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

brakkvann n (bokmål/riksmål)

  1. (utellelig) en blanding av ferskvann og saltvann, og dannes hovedsakelig der hvor elver munner ut i havet.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

brakk + vann, fra nedertysk brack («saltholdig») + vann

Grammatikk[rediger]

Bøyning (substantiv intetkjønn uten flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(et) brakkvann brakkvannet Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]