brakk
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]brakk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som ligger øde.
Etymologi
[rediger]
Uttale
[rediger]IPA: [brak:]
Adjektiv
[rediger]brakk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Saltholdig (om vann)
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]IPA: [brak:]
Grammatikk
[rediger]| Samsvarsbøying ({{{reg}}}) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| brakk | brakk | brakt | brakke | brakke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
|---|---|---|---|
| Positiv | Komparativ | Superlativ | |
| brakk | meir brakk | mest brakk | (nynorsk) |
| brakk | mer brakk | mest brakk | (bokmål/riksmål) |
Verb
[rediger]brakk (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av brekke
Uttale
[rediger]IPA: [brak:]
Referanser
[rediger]- «brakk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «brakk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).