brakk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

brakk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som ligger øde.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Adjektiv[rediger]

brakk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Saltholdig (om vann)

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk brack («saltholdig»).

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying ({{{reg}}})
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
brakk brakk brakt brakke brakke (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv Komparativ Superlativ
brakk meir brakk mest brakk (nynorsk)
brakk mer brakk mest brakk (bokmål/riksmål)

Verb[rediger]

brakk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av brekke