Hund

Se også: hund

Tysk

Substantiv

En hund (en labrador)

Hund m

1. (pattedyr) hund
2. (skjellsord) slem person

Etymologi

Fra gammelhøytysk hunt, fra vanlig germansk *hundaz, fra urindoeuropeisk *ḱwn̥tós, avledet fra *ḱwō, «hund». Nært beslektet med engelsk hound, islandsk hundur og gotisk 𐌷𐌿𐌽𐌳𐍃 (hunds).

Uttale

• IPA: /hʊnt/, SAMPA: /hUnt/
• audio

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).
• audio (Østerrike)

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Kasus	Entall	Flertall
Nominativ	der Hund	die Hunde
Genitiv	des Hund(e)s	der Hunde
Dativ	dem Hund(e)	den Hunden
Akkusativ	den Hund	die Hunde

Se også

• Hündin