hund

Se også: Hund

Norsk

Substantiv

Hund (1), norsk buhund.

hund m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

1. (dyr) husdyr i slekt med ulv (lat. Canis familiaris)

Synonymer

bikkje,kjøter, bisk, vov, vovvov, bissevov, rakke

Hyponymer

• tispe (hunhund)

Homonymer

hun, hunn

Avledede termer

• røde hunder

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hund	hunden	hundar	hundane	(Nynorsk)
en hund	hunden	hunder	hundene	(Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

canis familiaris

afrikaans: hond af(af) dansk: hund da(da) felleskjønn engelsk: dog en(en) felleskjønn, hound felleskjønn (en) esperanto: hundo eo(eo) finsk: koira fi(fi) fransk: chien fr(fr) m frisisk: hûn fy(fy) færøysk: hundur fo(fo) interlingua: can ia(ia) italiensk: cane it(it) m islandsk: hundur is(is) m jiddisk: הונט yi(yi) (hunt) latin: canis la(la)

luxembourgisk: hond lb(lb) nederlandsk: hond nl(nl) m nordsamisk: beana se(se) , beatnaga (se) portugisisk: cão pt(pt) m russisk: собака ru(ru) f spansk: perro es(es) m skotsk: hoond sco(sco) svensk: hund sv(sv) felleskjønn tysk: Hund de(de) m

---

Nordien

Substantiv

hund

hund

Opphav

germansk *hundaz (hund)

Former på andre språk

tysk Hund, luxemburgsk hond, jiddisch הונט (hunt), nederlandsk hond, afrikaans hond, frisisk hûn, engelsk hound (jakthund), skotsk hoond, islandsk hundur, færøysk hundur, norsk hund, dansk hund, svensk hund

---

Dansk

Substantiv

hund felleskjønn

1. (dyr) hund

---

Svensk

Substantiv

hund felleskjønn

1. (dyr) hund