hund

Fra Wiktionary
Se også: Hund

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Hund (1), norsk buhund.

hund m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (pattedyr) husdyr i slekt med ulv (lat. Canis lupus familiaris)

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Uttale[rediger]

IPA: [hun:]
Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer[rediger]

bikkje,kjøter, bisk, vov, vovvov, bissevov, rakke

Hyponymer[rediger]

Homonymer[rediger]

hun, hunn

Avledede termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hund hunden hundar hundane (nynorsk)
en hund hunden hunder hundene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Nordien[rediger]

Substantiv[rediger]

hund

hund

Opphav[rediger]

germansk *hundaz (hund)

Former på andre språk[rediger]

tysk Hund, luxemburgsk hond, jiddisch הונט (hunt), nederlandsk hond, afrikaans hond, frisisk hûn, engelsk hound (jakthund), skotsk hoond, islandsk hundur, færøysk hundur, norsk hund, dansk hund, svensk hund



Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

hund c

  1. (dyr) hund

Referanser[rediger]


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

hund c

  1. (dyr) hund

Referanser[rediger]