kjøter

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjøter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (nedsettende) hund av blandingsrase
  2. brukes som skjellsord

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjøter kjøteren kjøterar kjøterane (nynorsk)
kjøter kjøteren kjøtere kjøterne (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]