hun

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Pronomen[rediger]

hun (Bokmål/Riksmål)

  1. subjektsform av henne; brukt om person av hunkjønn
  2. om dyr av hunkjønn
  3. om ting, særlig fartøy

Grammatikk[rediger]

Personlig pronomen tredje person entall hunkjønn
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
ho henne hennar hennar hennar hennar (Nynorsk)
hun henne hennes hennes hennes hennes (Bokmål/Riksmål)

Refleksive pronomen, se seg


Andre former[rediger]

  • ho (Bokmål/Nynorsk)
  • hu (Unormert)

Substantiv[rediger]

hun m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (historisk) (demonym) Person med nomadisk stammekultur av sentralasiatisk opprinnelse.

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hun hunen hunar hunane (Nynorsk)
en hun hunen huner hunene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

hun m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. Det ytterste bordet skåret av en tømerstokk

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Synonym[rediger]

Substantiv[rediger]

hun m (Nynorsk)

  1. bjørnunge

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøying (regelrett substantiv hankjønn)
Eintal Fleirtal
Ubunden Bunden Ubunden Bunden
ein hun hunen hunar hunane (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.