hun

Se også: hûn

Norsk

Pronomen

hun

1. subjektsform av henne; brukt om person av hunkjønn
2. om dyr av hunkjønn
3. om ting, særlig fartøy

Grammatikk

Personlig pronomen tredje person entall hunkjønn
Nominativ	Akkusativ	Eieform
		Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
ho	henne	hennar	hennar	hennar	hennar	(nynorsk)
hun	henne	hennes	hennes	hennes	hennes	(bokmål/riksmål)

Refleksive pronomen, se seg

Andre former

• ho (bokmål/nynorsk)
• hu (unormert)

Substantiv

hun m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (historisk) (demonym) Person med nomadisk stammekultur av sentralasiatisk opprinnelse.

Synonymer

• hunar (nynorsk)
• huner (bokmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hun	hunen	hunar	hunane	(nynorsk)
en hun	hunen	huner	hunene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

steppeasiat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Hun en(en) c finsk: hunni fi(fi) fransk: Hun fr(fr) m italiensk: unno it(it) m

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: huno es(es) m svensk: hunner sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

Substantiv

hun m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Det ytterste bordet skåret av en tømerstokk

Synonymer

• bakhun

Substantiv

hun m (nynorsk)

1. bjørnunge

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hun	hunen	hunar	hunane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.