Hopp til innhold

bjørnunge

Fra Wiktionary
Isbjørnunger (Ursus martimus).

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

bjørnunge m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Ung eller nyfødt bjørn.

Etymologi

[rediger]

bjørn + unge

Uttale

[rediger]

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bjørnunge bjørnungen bjørnungar bjørnungane (nynorsk)
bjørnunge bjørnungen bjørnunger bjørnungene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

[rediger]