bjørnunge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Isbjørnunger (Ursus martimus).

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

bjørnunge m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Ung eller nyfødt bjørn.
    Se også: Google bjørnunge (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

bjørn + unge

Uttale[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein bjørnunge bjørnungen bjørnungar bjørnungane (nynorsk)
bjørnunge bjørnungen bjørnunger bjørnungene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]