unge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

unge

  1. bøyningsform av ung

Substantiv[rediger]

unge m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. avkom (1. generasjon); barn
    Vannspissmusa får 1 – 3 kull med unger om sommeren, hvert består av 5 – 8 unger.
    Kan du hente ungene i barnehagen i dag?

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein unge ungen ungar ungane (nynorsk)
unge ungen unger ungene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

Wikipedia-logo-en.png
Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

unge c

  1. unge