seg
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Pronomen[rediger]
seg
- refleksivt pronomen, tredje person entall og flertall
- Han skyndte seg til bussen.
- De bestemte seg for å vente.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Det refleksive pronomenet blir brukt som objekt istedenfor personlige pronomen i tredje person når objektet viser til det samme som subjektet i setningen.
Personlig pronomen refleksivt | ||||||||||
Nominativ | Akkusativ | Eieform | ||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | Flertall | |||||||
seg | sin | si | sitt | sine | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Refleksive pronomen, se seg
Eksempler[rediger]
- Wergeland ønsket seg et embete. (Objektet, seg, viser til Wergeland, subjektet.)
- Kongen gav ham et embete. (Objektet, ham, viser ikke til subjektet som er kongen.)
- Ho lauga seg. (Ho lauga seg sjølv.)
- Ho lauga henne. (Ho lauga ei anna.)
Oversettelser[rediger]
Refleksivt pronomen
Referanser[rediger]
- ↑ «seg» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Svensk[rediger]
Adjektiv[rediger]
seg (komparativ segare, superlativ segast)