seig

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

seig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sammenhengende. men tøyelig og vanskelig å få til å ryke
  2. tyktflytende
    seig som sirup
  3. klebrig, som lett fester seg til andre gjenstander og sitter fast
    Hvorfor er du så seig på fingrene?
  4. (matlaging) ikke mør
    en seig biff
  5. (matlaging) ikke sprø
    en seig skorpe
  6. utholdende, iherdig
    Han er ikke så sterk, men veldig seig.
  7. som krever ekstra innsats; langdryg
    Den siste mila var seig; det hadde vært en lang dag, og det gikk stort sett oppover.

Etymologi[rediger]

Av norrønt seigr[1] [2].

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
seig seig seigt seige seige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
seig seigere seigest (bokmål/riksmål)
seig seigare seigast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

  1. «seig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
  2. «seig» in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).


Verb[rediger]

seig (bokmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av sige