sin

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Pronomen[rediger]

sin

  1. Refleksivt pronomen, eieform (av seg), 3. person entall og flertall, om noe av hankjønn entall som tilhører den handlende.
    Bilen min er i stykker, men heldigvis kunne far låne meg sin,

Grammatikk[rediger]

Eieformen av det refleksive pronomenet blir brukt i objektet istedenfor personlige pronomen i tredje person når objektet tilhører de(n) samme som subjektet i setningen. Det er bare i 3. person (entall og flertall) eieformene av refleksive og personlige pronomen ikke er sammenfallende.

Personlig pronomen refleksivt
Nominativ Akkusativ Eieform
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall
- seg sin si sitt sine (nynorsk)
- seg sin si sitt sine (bokmål/riksmål)

Refleksive pronomen, se seg


Se også: Tillegg:Pronomen_i_norsk
Eksempel[rediger]
  • Nicolai Wergeland ønsket et embete til sønnen sin. (Sin viser til Wergeland, subjektet.)
  • Kongen gav sønnen hans et embete. (Hans viser ikke til subjektet som er kongen, men til Wergeland.)
  • Ho lauga dotter si. (Ho lauga nokon som tilhøyrde henne sjølv.)
  • Ho lauga dotter hennar. (Ho lauga nokon som tilhøyrde ei anna.)



Flerspråklig[rediger]

Symbol[rediger]

sin

  1. (trigonometri) Symbol for den trigonometriske funksjonen sinus.

Interlingua[rediger]

Preposisjon[rediger]

sin

  1. uten

Slovensk[rediger]

Substantiv[rediger]

sin

  1. sønn

Grammatikk[rediger]

entall totall flertall
nominativ sin sinova sinovi
genitiv sina
sinu
sinov sinov
dativ sinu sinoma
sinovoma
sinovom
akkusativ sina sinova sinove
lokativ sinu sinih
sinovih
sinovih
instrumentalis sinom sinoma
sinovoma
sinovi

Uttale[rediger]

IPA: [siːn]

Kvinnelig form[rediger]

Beslektede termer[rediger]

sinovski

Spansk[rediger]

Preposisjon[rediger]

sin

  1. uten

Etymologi[rediger]

latin sine.

Uttale[rediger]

Antonymer[rediger]

Relaterte termer[rediger]