objekt
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]objekt n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (dagligdags) ting, gjenstand; et fysisk legeme
- (grammatikk) Setningselement; noe eller noen som er involvert i subjektets utførelse av verbet.
- I tysk grammatikk skiller man ofte mellom direkte og indirekte objekt, en forskjell man stort sett ikke merker i norsk.
- Innen programmering, en instans av en klasse eller en struktur.
Etymologi
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| objekt | objektet | objekter | objektene | (bokmål/riksmål) |
| objekt | objektet | objekt | objekta | (bokmål/riksmål) |
| eit objekt | objektet | objekt | objekta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Se også
[rediger]Oversettelser
[rediger]Slovensk
[rediger]Substantiv
[rediger]objekt
Grammatikk
[rediger]| entall | totall | flertall | |
|---|---|---|---|
| nominativ | objekt | objekta | objekti |
| genitiv | objekta | objektov | objektov |
| dativ | objektu | objektoma | objektom |
| akkusativ | objekt | objekta | objekte |
| lokativ | objektu | objektih | objektih |
| instrumentalis | objektom | objektoma | objekti |
Uttale
[rediger]- IPA: [ɔbˈjeːkt]