Hopp til innhold

objekt

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

objekt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (dagligdags) ting, gjenstand; et fysisk legeme
  2. (grammatikk) Setningselement; noe eller noen som er involvert i subjektets utførelse av verbet.
    I tysk grammatikk skiller man ofte mellom direkte og indirekte objekt, en forskjell man stort sett ikke merker i norsk.
  3. Innen programmering, en instans av en klasse eller en struktur.

Etymologi

[rediger]

Fra latin, av objicere («kaste», «sette noe foran en»)

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
objekt objektet objekter objektene (bokmål/riksmål)
objekt objektet objekt objekta (bokmål/riksmål)
eit objekt objektet objekt objekta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også

[rediger]

Oversettelser

[rediger]

Slovensk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

objekt

  1. objekt

Grammatikk

[rediger]
entall totall flertall
nominativ objekt objekta objekti
genitiv objekta objektov objektov
dativ objektu objektoma objektom
akkusativ objekt objekta objekte
lokativ objektu objektih objektih
instrumentalis objektom objektoma objekti

Uttale

[rediger]
IPA: [ɔbˈjeːkt]

Beslektede termer

[rediger]

objekten, objektiven