objekt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

objekt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (dagligdags) ting, gjenstand; et fysisk legeme
  2. (grammatikk) Setningselement; noe eller noen som er involvert i subjektets utførelse av verbet.
    I tysk grammatikk skiller man ofte mellom direkte og indirekte objekt, en forskjell man stort sett ikke merker i norsk.
  3. Innen programmering, en instans av en klasse eller en struktur.

Etymologi[rediger]

Fra latin, av objicere («kaste», «sette noe foran en»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
objekt objektet objekter objektene (bokmål/riksmål)
objekt objektet objekt objekta (bokmål/riksmål)
eit objekt objektet objekt objekta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]