instrumentalis
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
instrumentalis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (grammatikk) kasus som brukes for å angi at et substantiv er et middel eller instrument gjennom eller med hvilket subjektet oppnår eller utfører en handling
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein instrumentalis | instrumentalisen | instrumentalisar | instrumentalisane | (nynorsk) |
en instrumentalis | instrumentalisen | instrumentaliser | instrumentalisene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
|
|
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
instrumentalis c
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
instrumentalis c