handling

Norsk

Substantiv

handling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det å handle, utføre noe
2. hovedtrekk i en fortelling eller historie, de hendelsene som blir beskrevet

Etymologi

handle + -ing

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en handling	handlingen	handlinger	handlingene	(bokmål/riksmål)
handling	handlinga	handlinger	handlingene	(bokmål/riksmål)
ei handling	handlinga	handlingar	handlingane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

Substantiv 2

handling m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. det å handle, gjøre innkjøp

   Vi får utsette handlinga til i morgen.

Etymologi

handle + -ing

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en handling	handlingen	handlinger	handlingene	(bokmål/riksmål)
handling	handlinga	handlinger	handlingene	(bokmål/riksmål)
ei handling	handlinga	handlingar	handlingane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.

---

Engelsk

Verb

handling

1. presens partisipp av handle