fortelling

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

fortelling m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. det å fortelje
    Asbjørnsen var flink med fortelling.
  2. noko som er fortald, ei munnleg overlevering
    Det var ei spennende fortelling.

Andre former[rediger]

Synonymer[rediger]

historie, eventyr, soge

Etymologi[rediger]

Frå fortelle + -ing

Relaterte termer[rediger]

tale

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en fortelling fortellingen fortellinger fortellingene (bokmål)
fortelling fortellinga fortellinger fortellingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]