fortelling

Norsk

Substantiv

fortelling m og f (bokmål), c (riksmål)

1. det å fortelje

   Asbjørnsen var flink med fortelling.

2. noko som er fortald, ei munnleg overlevering

   Det var ei spennende fortelling.

Andre former

• forteljing (nynorsk)

Synonymer

historie, eventyr, soge

Etymologi

Frå fortelle + -ing

Relaterte termer

tale

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en fortelling	fortellingen	fortellinger	fortellingene	(bokmål/riksmål)
fortelling	fortellinga	fortellinger	fortellingene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

det å fortelle

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: storytelling en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: berättande sv(sv) n tysk: Erzählen de(de) n

eventyr, novelle

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: story en(en), tale en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

nordsamisk: muitalus se(se) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: saga sv(sv) c, berättelse sv(sv) c tysk: Erzählung de(de) f, Geschichte de(de) f